Wittusen & Jensen på 1980-tallet

Wittusen & Jensen blomstret på 1980-tallet, med utbygging i Pottemakerveien, avdelinger i vekst, nye forretningsområder, flere ansatte og nye avdelingskontorer rundt i landet.

I 1980-årene var det en solid økonomisk fremgang i hele Norge. Oljeinntektene strømmet inn, og det var en jevn lønnsøkning og en tilsvarende inflasjon. Regjeringsskiftet i 1983 ga støtet til en fullstendig omlegging av den økonomiske politikken – reguleringsøkonomien ble forlatt til fordel for en markedsøkonomi.

Boligmarkedet ble fritt, og etter hvert ble også bankenes utlånspolitikk frigitt. I stedet for at banklån ble gitt som en nådegave ble det nå til at bankene nesten kastet penger etter låntakere. Rentenivået steg også betydelig, og aksjemarkedet blomstret. Men dette hadde også sin pris.

I løpet av 1987 begynte boblene å sprekke, og denne tendensen fortsatte mot slutten av tiåret. Høye renter, økt arbeidsløshet og en overdrevet innstrammingspolitikk etter regjeringsskiftet i 1986 fikk norsk økonomi til å skjelve i sine grunnvoller. Tap på utlån førte til bankkriser, slik at Norges to største forretningsbanker ble overtatt av Staten i 1992/93, som en konsekvens av denne utviklingen.

Blomstring i Pottemakerveien

Wittusen & Jensen blomstret i 1980-årene. Utbygging fulgte utbygging i Pottemakerveien, det siste store byggetrinnet sto ferdig i 1983. Vår grafiske avdeling vokste voldsomt. Vår blankettskole ble landskjent. Vi lærte våre kunder og andre hvordan blanketter skulle konstrueres, og vår daglige leder var aktivt medlem av Norges Standardiseringsforbunds arbeidsgruppe for blankettstandarder.

I 1981 var det 160 ansatte i bedriften, og i 1982 ble selskapet inndelt i to forretningsområder: kontor- og dataprodukter og grafiske produkter, med egenproduksjon som eget profittsenter.

Vi forsøkte også å ri på databølgen. Vi startet opp en liten kjede av tekst- og dataforretninger. I 1984 ble Norsk Tekst og Datakjede A/S opprettet som et datterselskap av Wittusen & Jensen. Men det ble ingen suksess, og selskapet ble senere solgt til UNIC-gruppen. Vi var en erfaring rikere – vi skulle heller gjøre det vi kunne, og gjøre det bedre enn andre.

Vårt eget dataanlegg kom i drift allerede i 1978, og ga oss verdifull informasjon. Vår gamle systemavdeling ble omstrukturert til først å arbeide innen datarekvisita og møbler. Fra 1989 fikk denne igjen fokus på spesialmaskiner, og i begynnelsen av 90-årene ble den til en spesialavdeling for post- og papirbehandling, med salg av store maskiner. Et bredt produktutvalg ble samlet i en ny katalog og vi etablerte distribusjon i samarbeid med forhandlere over hele landet.

Kontorplass på 1980-tallet - Wittusen & Jensen
KONTORREKVISITA: Vår satsing innenfor kontormateriell hadde stor fremgang og det ble inngått leveringsavtaler med flere hundre norske bedrifter.

Alt av forbruksmateriell til kontoret

Innenfor kontor- og datatilbehørsbransjen hadde vi også en markant fremgang. Med en hovedvekt på store kontraktkunder bygget vi opp et gjensidig samarbeid med store brukerkunder til felles nytte. Wittusen & Jensen etablerte innkjøpssystemer som gjorde det mulig for norske bedrifter å skaffe alt av forbruksmateriell til kontoret raskt, rimelig og effektivt.

Med introduksjonen av både konvolutteringsmaskiner og frankeringsmaskiner på 80-tallet, var det også på tide å etablere en spesialavdeling for salg og service på dette området.

I tillegg hadde vi avdelingskontorer i Bergen, Trondheim og Larvik, som fungerte rimelig bra, og sett fra vårt ståsted hadde vi utviklet bred landsdekning.

Logistikk i fokus

Denne trenden fortsatte, og vår logistikkavdeling ble styrket for å kunne dekke våre kunders behov for lagring og rask levering. Hele denne delen av bransjen gjennomgikk en rivende utvikling på denne tiden. Utviklingen førte til store kjededannelser, men den viste også at vårt konsept om vertikal integrering av innkjøpskjede i egen regi var riktig.

Logistikk ble generelt satt i fokus i 80-årene, og bedrifter ble tvunget til å reanalysere kostnadsforbruket og lære seg til å bli nøysomme i sitt forbruksmønster for å overleve. Effektivisering ble et sentralt begrep. Tunge organisasjoner måtte slankes, og kjøpsmønstere ble endret til «kjøp mindre av gangen, men oftere». Varebeholdninger ble dermed redusert for å frigjøre kapital og plass.

Wittusen & Jensen hadde på dette tidspunktet fem lagre (hvorav ett i eget hus), tre avdelingskontorer med lagre i Larvik, Bergen og Trondheim, og en ellers ordinær, konvensjonell teknisk utstyrsstandard med halvautomatiske kraner som det mest moderne. Teknisk utvikling gjorde det mulig å utnytte volumet på en ny og spennende måte.

Kundenes endrede kjøpsmønstere førte til en nødvendig endring i logistikk. Med flere og mindre ordrer måtte vi tilpasse oss en raskere varestrøm. I tillegg utviklet kundene et profesjonelt innkjøpsapparat som stilte nye krav til oss som leverandør.

Distribusjon - Wittusen & Jensen
LANDSDEKNING: Vår logistikkavdeling ble styrket for å kunne dekke våre kunders behov for lagring og rask levering.

Tro på fremtiden

I 1987 feiret vi 90-årsjubileum med stor entusiasme og tro på fremtiden. På jubileumsfesten vår sto Banjo-Kari, Per Aabel og Sven Nordin for underholdningen – for en stab som nå hadde rukket å vokse til hele 245 ansatte.

4. generasjon, ved siviløkonom Peter Odd Jensen, var aktiv i selskapet allerede fra 1983, og ble nå administrasjonssjef. Direktør Arne Holm, som hadde vært hovedansvarlig for bedriftens vekst siden 70-tallet, ble viseadministrerende direktør, og Harald Grønbye ble ny driftsdirektør.

Et skår i gleden var at boktrykker Odd Jensen, firmasjef gjennom 42 år, døde i mai 1987, 84 år gammel. Han ledet bedriften fra 1929 til 1973.

Året etter begynte markedet å vise tegn på den sterke innstramningen. Hele næringslivet led under denne stagnasjonsprosessen. Wittusen & Jensen greide seg bra gjennom denne perioden som varte til 1993 – gjennom sin solide økonomi, uten innskrenkninger, men med sterke kostnadskutt og en nøktern innstilling til livets realiteter.

I denne prosessen ble bedriftens avdelingskontorer i Bergen og Trondheim solgt ut. Med infrastrukturen intakt sto bedriften vel rustet til å mestre og utnytte den oppgangen som i realiteten begynte i 1994.