Wittusen & Jensen på 1970-tallet

For Wittusen & Jensen var 1970-tallet sterkt preget av katastrofebrannen i Hjula Væveri. Brannen ødela hele trykkeriet vårt, men resulterte også i at vi kunne flytte inn i nybygde lokaler på Rødtvet.

I 1970-årene fortsatte den økonomiske utviklingen i Oslo og Norge for øvrig. Det var stor internasjonal uro, men det var også vekst. Opphevelsen av Bretton Woods-avtalen skapte stor uro på valutamarkedet, og førte også til en etter hvert økende inflasjon i Norge, men denne inflasjonen var positiv og vekstdrivende.

Katastrofebrann

For Wittusen & Jensen var 1971 et merkeår på flere måter. Først og fremst hadde det vært en markert lønnsomhet i bedriften både i 1970 og 1971. Men så ble vi rammet av en katastrofebrann 20. august 1971. En brann i en nabobedrift i Sagveien 23 (Hjula Væveri) forplantet seg til vår maskinhall og ødela totalt hele vårt trykkeri.

Vi klarte imidlertid å vende katastrofen til suksess – ved en intens innsats og hjelp fra gode kollegaer greide vi å opprettholde produksjonskapasiteten. Vår oppfatning var at en brann ikke skulle berøre våre kunder. Vi var også godt forsikret i Storebrand, og fikk etter hvert et meget godt oppgjør slik at vi kunne legge nye planer for fremtiden.

KATASTROFEBRANN: I 1971 brant Hjula Væveri og ødela hele trykkeriet til Wittusen & Jensen.

Nybygde lokaler

Videre virksomhet i Oslo sentrum var ikke noen løsning for Wittusen & Jensen. I 1972 ble lager og ekspedisjon for kontorvarer flyttet fra sentrum til Linderud. Bare administrasjon og salg ble igjen i Kirkegaten.

Oslo kommune hjalp oss i vesentlig grad ved å finne en industritomt på Rødtvet etter brannen. Den norske Creditbank hjalp oss igjen med finansiering. Etter en periode i midlertidige lokaler kunne vi 14. juli 1975 samle hele vår virksomhet under ett tak i nybygget i Pottemakerveien 10, med et topp moderne blankettrykkeri.

Det ble en voldsom synergieffekt av å få alt samlet igjen, og vi fikk noen gode år. Allerede i 1978 fikk vi en ekstra tomt og bygget nytt høylager, og enda ett kom til i 1983. Bedriften ble værende i Pottemakerveien helt frem til 2017.

NYE LOKALER: I 1975 ble nybygget på Rødtvet tatt i bruk.

Bedriftsdemokrati

Fra 1970-årene skiftet bedriften karakter, fra å ha vært en hovedsakelig grafisk produksjonsbedrift til å bli en handelsbedrift – med en betydelig og lønnsom grafisk egenproduksjon.

I 1973 trakk boktrykker Odd Jensen, som hadde begynt i Wittusen & Jensen i 1919 og ledet bedriften siden 1929, seg tilbake, og 3. generasjon overtok den formelle ledelsen. Paul H. Jensen var administrerende direktør fra 1973 til 1995, og Leif Erik Jensen ble teknisk direktør.

3. GENERASJON: Paul H. Jensen og Leif Erik Jensen.

Samtidig gjennomførte man bedriftsdemokratiet, med representanter for de ansatte i bedriftens styre, noe som hele tiden har vært en positiv suksess, og som i vesentlig grad har bidratt til at alle medarbeiderne har følt seg engasjert og delaktige i bedriften, noe som har vært en vesentlig faktor i vår fremgang.

Medarbeiderne har alltid vært den store ressursen i Wittusen & Jensen, og mange har gitt oss det meste av sine aktive arbeidsår. Et godt eksempel på dette er Tore Eiborg, som begynte som «volontør» i 1950. Etter hvert ble han leder for vår grafiske egenproduksjon, og han ble i bedriften til han gikk av med pensjon i 2002. Da hadde han vært ansatt i 51 år.

RØDTVET: Våre lokaler i Pottemakerveien 10 i 1979. Foto: Leif Ørnelund / Oslobilder. Lisens: CC BY-SA 3.0

Et selskap i utvikling

Med en solid brannerstatning samtidig med en generell konjunkturoppgang lå mulighetene åpne for å utvikle selskapet videre. Ledelsen tok tak i dette på en profesjonell måte. Som en kuriositet kan nevnes at bedriftens første EDB-anlegg ble tatt i bruk i 1976 (IBM 32).

Ved flyttingen i 1975 ble stempelfabrikken vi opprettet på 1960-tallet overdratt til Sigvald Samuelsen som var «driveren». Det er en glede å se at Stempelfabrikken SAM fremdeles eksisterer og er en av Norges største, nå under navnet SAM Produkter AS.

Vår gamle systemavdeling ble omstrukturert til først å arbeide innen datarekvisita og møbler. Fra 1989 fikk denne igjen fokus på spesialmaskiner, og i begynnelsen av 90-årene ble den til en spesialavdeling for post- og papirbehandling, med salg av store maskiner. Dette ble vår teknologiske spydspiss inn i fremtiden. En annen teknologisk spydspiss ble utviklingen av utskriftssystemer – elektroniske blanketter.

1970: Divi-maskin for sammenhengende bane.