Vi klimakompenserer

Det innebærer at vi kompenserer for de utslippene vi genererer, gjennom å investere i prosjekter som reduserer mengden CO2 i et utviklingsland, tilsvarende våre egne utslipp.

Hva er klimakvoter?

En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2 (karbondioksid). Industriland kan få godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land. Landene får tildelt hver sin kvote, eller et utslippstak. Land som har større kvote enn de slipper ut kan selge overskuddet, mens land med for store utslipp kan kjøpe kvoter av andre. Slik kan landene nå en del av sine klimamål, i tillegg til at de også må kutte i sine egne utslipp.

Innad i et land kan myndighetene dele ut eller selge en viss mengde utslippskvoter til bedrifter. Hensikten med klimakvotesystemet er å redusere utslippene av klimagasser på en kostnadseffektiv måte.

Kvotesystemer

Norge er tilsluttet EUs kvotesystem, og EUs kvotehandelsdirektiv gjelder derfor også for norske kvotepliktige virksomheter. I Norge er det Miljødirektoratet som har ansvar for tillatelser til kvotepliktige utslipp av klimagasser, måling og rapportering av utslipp, tildeling av kvoter og oppgjør av kvoteplikt.

Det er også mulig for både bedrifter uten kvoteplikt og privatpersoner å kjøpe frivillige klimakvoter fra private aktører.

Å kjøpe klimakvoter fra utslippsreduserende Gold Standard-prosjekter i utviklingsland er en måte å gjøre dette på. Prosjekter som reduserer utslippene av klimagasser i utviklingsland kan få kvoter for den mengden utslipp de reduserer. Disse kvotene kan så frivillig kjøpes av bedrifter og land i den rike del av verden.

Det er et slikt Gold Standard-prosjekt vi har valgt å kjøpe våre klimakvoter fra.

Energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner i Ghana

Prosjektet som Wittusen & Jensen har valgt å støtte finansielt og kjøper kvoter fra har som hovedformål å redusere forbruk av trekull som brensel for fattige husholdninger i Ashanti-regionen i Ghana. Ved å tilby lokalbefolkningen rimelige rentbrennende kjøkkenovner kan de erstatte tradisjonelle ovner, som utsetter dem for giftig røyk og gass fra forbrenningen av trekull ved matlaging.

Prosjektet har som mål å bidra til sosiale, økonomiske og miljømessige fordeler for området som bidrar til bærekraftig utvikling. De sosiale fordelene ved prosjektet er at det skaper arbeidsplasser for lokalbefolkningen, med ansettelse av både kvinner og menn i regionen. De undervises om helsefordelene ved å bruke rentbrennende ovner og ansettes i produksjon av ovnene. Dette gir dem et levebrød, med lønn som er 80 % høyere enn minstelønnen. Ovnene produseres lokalt av skrapmetall og selges til subsidierte priser.

Kjøkkenovnene er 40 % mer energieffektive enn tradisjonelle ovner og bruker dermed mindre trekull. Prosjektet bidrar til redusert etterspørsel og dermed til mindre avskoging. En betydelig andel av et årlig husholdningsbudsjett går med til innkjøp av trekull. Ved å redusere behovet reduseres også utgifter for en familie tilsvarende.

Mer rentbrennende ovner gir helsegevinster ved at mindre kullos og giftig røyk pustes inn. Dette gjelder særlig for kvinner og barn som har det tradisjonelle ansvaret for husholdningen i lokalsamfunnet. Undersøkelser viser at prosjektet har gitt kostnadsbesparelser og forbedret helse for de som tar i bruk ovnene.

Bærekraftige fordeler ved prosjektet

> Forbedring av effektiviteten ved forbrenning av trekull i Ashanti-regionen i Ghana.

> Uten prosjektet vil tradisjonelle ovner som utsetter en for giftig røyk og gass fra forbrenning av biomasse forbli hovedkilden til brensel for husholdninger i lang tid.

> 142.000 husholdninger har fått tilgang til rentbrennende ovner årlig.

> 100 nye arbeidsplasser er skapt, hvorav 70 ansatte er menn og 30 er kvinner.

> 220.000 tonn CO2 reduseres årlig.

> Prosjektet bidrar til 9 av FNs 17 bærekraftsmål.

BÆREKRAFTSMÅL: Prosjektet bidrar til 9 av FNs bærekraftsmål.