Er du bevisst på hva slags kaffe du velger?

Det drikkes 2,5 milliarder kopper kaffe daglig verden over, og nordmenn er blant de som drikker mest. Av råvarer er det bare olje som omsettes for høyere verdier. Men hvor mye vet du egentlig om ulike kaffebønner, kaffeblandinger, hvor kaffen kommer fra og hva de ulike merkeordningene betyr?

Kaffe er godt forankret i den norske kulturen. Kaffen hører med som en essensiell ingrediens i vår sosiale omgang. Å servere kaffe til gjester er en viktig del av norsk gjestfrihet. Man inviterer ofte venner og kjente på kaffe og slår av en prat over en rykende varm kopp kaffe, og i middagsselskaper serveres det nesten alltid kaffe etter maten.

Mange kan ikke starte dagen uten en kaffe, og på jobben er det nesten alltid tid til en kaffepause. En kaffepause kan være en måte å belønne seg selv, slappe av og prate med venner eller kollegaer på. Derfor er kaffepausene en viktig del av dagen for de fleste.

VOKSER PÅ TRÆR: Kaffebønner vokser i bær på trær langs ekvator.

Ulike kaffebønner

Kaffebønner vokser i bær på trær langs ekvator. Hver avling av kaffe har en unik smak akkurat som vin. I tillegg fremhever hvert lands jordsmonn en distinkt smak.

Det meste av kaffen som importeres til Norge kommer som råkaffe eller grønne bønner. Norske brennerier sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det. Rundt 72% av all kaffen vi drikker brennes i Norge. Resten importeres som brent kaffe. Espresso, kapsler, pods, instant og liquid utgjør en stor del av dette. Den største andelen av kaffe importerer vi fra Brasil og Colombia.

De to hovedtypene av kaffebønner vi har heter Arabica og Robusta. Man kan sammenligne Arabica og Robusta med to andre stenfrukter, moreller og kirsebær. De er nokså like av utseende men har svært forskjellig smak, ulike bruksområder og stor prisforskjell.

I Norge brennes det hovedsakelig Arabica-bønner. Robusta oppfattes nok som mindreverdig, og faller ikke i like god jord blant kresne kaffedrikkere, selv om produksjonen av Robusta øker på verdensbasis. De siste årene har det skjedd endringer, både i våre kaffevaner og innen produksjonen av Robusta. Arabica med undergrupper står for i underkant av 60% av volumet, mens resten hovedsakelig består av Robusta. I tillegg dyrkes det en del for eksempel Coffea Liberica, som sammen med andre varianter utgjør mindre enn 1%.

Her i Norge har det historisk sett nesten bare blitt importert råkaffe i varianter av Arabica, som igjen brennes lokalt her i Norge. Men nå er dette i ferd med å snu. Land som bare produserer Robusta klatrer på importstatistikken, samtidig som det importeres en del ferdig brent kaffe, pulverkaffe og kapsler som stort sett inneholder Robusta. Svært mye av Robusta-produksjonen går til pulverkaffe, ofte produsert i samme land som den blir dyrket. Deretter blir den eksportert til forbrukerland og får nytt navn.

Robusta inneholder mer koffein enn Arabica, og oppleves derfor som en del bitrere, og den smakes lettest helt bak på tungen. I Robusta finner du ofte en kombinasjon av tre, jord, korn, gummi og peanøtter, mens Arabica gjerne byr mer på toner av frukt, blomster og krydder. Men brenning, formaling og tilberedningsmetode kan overskygge det meste av dette. En feil brygget Arabica kan smake dårligere enn en perfekt tilberedt Robusta.

Kaffeblandinger

En kaffeblanding, eller «blend», er kaffe sammensatt av flere ulike sorter for å oppnå en bestemt smak. Single origins er stedegne sorter, hvilket betyr at de enten kommer fra et enkelt land, et bestemt område eller fra en bestemt plantasje. Det aller meste av den kaffen som selges verden over er imidlertid blends – kaffeblandinger fra ulike plantasjer, regioner eller land.

Det er mange gode grunner til å blande kaffe, og det er ikke tilfeldig at de fleste kaffebrenneriene gjør det. Først og fremst gir det et forutsigelig produkt. Mesteparten av den kaffen vi får kjøpt er nøye sammensatte blandinger.

En annen grunn til å blande kaffe er ønsket om å skape en mer kompleks smak enn det en single origin kan gi. Noen varianter blir mer harmoniske og rundere når de blandes med andre. Målet er å lage en blanding som blir bedre enn hver av de individuelle komponentene.

Merkeordninger

Når kaffeindustrien er så stor som den er, er det viktig at kaffeprodusentene har oversikt over arbeidsforholdene på kaffeplantasjene de importerer kaffe fra. Bærekraftige merkeordninger er derfor et viktig verktøy for å drive etisk handel, ved å sikre sporbarhet og forbedre arbeids- og miljøforhold i produksjonen.

Lurer du på hva de forskjellige merkeordningene på kaffeposene betyr? Her er en oversikt over de merkene som brukes for å klassifisere ulike typer kaffe.

Fairtrade

Fairtrade er en internasjonal merkeordning som styrker bønder og arbeidere i fattige land gjennom handel. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, og gjør det mulig å investere i produksjon, lokalsamfunn og en bærekraftig framtid. Gjennom krav til høyere råvarebetaling, tryggere arbeidsforhold og beskyttelse av miljøet, bidrar produksjon og handel etter Fairtrade-standardene til et mer bærekraftig jordbruk og bedre liv for bønder og arbeidere i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

UTZ

UTZ er en merkeordning for rettferdig handel. For å bli UTZ-sertifisert, må produksjonen oppfylle krav til sosiale forhold (blant annet er barnearbeid forbudt), miljø og jordbruks- og bedriftspraksis. UTZ-sertifiserte produkter skal også kunne spores tilbake til produsenten.

Rainforest Alliance CertifiedTM

Rainforest Alliance er et amerikansk miljømerke som viser at det er tatt miljø- og bærekraftshensyn under produksjonen. Organisasjonen bak merket arbeider for bevaring av dyreliv og miljø i verdens regnskog og for å sikre biologiske systemer og bærekraftig utvikling. Rainforest Alliance arbeider også for å bedre forholdene for arbeidere og deres lokalsamfunn.

Debio

Ø-merket er det offisielle norske økologimerket og gir en garanti for at en vare er økologisk dyrket. Debio er garantisten for at varer merket med godkjenningsmerket er produsert på en økologisk og bærekraftig måte. Debio forvalter, regulerer og kontrollerer økologisk produksjon og regelverk, og er virksomheters naturlige valg for sertifisering av miljø og kvalitet.

GULL FOR PLANTER: Kaffegruten trenger ikke nødvendigvis å gå rett i søpla.

Gull av grut

Det drikkes mer enn to milliarder kopper kaffe daglig på verdensbasis. Da er det ikke rart det blir enorme mengder med kaffegrut. Bare i Oslo blir det rundt 10 tonn kaffegrut hver dag. Det meste går bare rett i søpla, men den kan også brukes til noe nyttig.

Visste du for eksempel at kaffegrut inneholder ulike mineraler som kan være bra for plantene dine? Gruten kan også ha en positiv effekt som innslag i kompostbingen. Mange hevder også at syrenivået i kaffegruten bidrar til å holde sneglene unna hagen.

Du kan også bruke kaffegrut til rengjøring av grillen eller skrubbing av gryter. Eller du kan tenne på kaffegruten for å holde mygg og andre innpåslitne insekter på avstand.

Til vinteren kan du dessuten strø tørket kaffegrut på isen, i stedet for salt eller grus. Syren i gruten vil smelte isen i innkjørselen din.

Flere firmaer har begynt å resirkulere kaffegrut til produksjon av helt nye produkter. Det norske firmaet Gruten produserer blant annet dyrkesett, østerssopp og såper, mens den finske bedriften Rens lager joggesko av kaffegrut og resirkulert plast. To skotske gründere mener at kaffegrut muligens kan erstatte miljøverstingen palmeolje, som er en enorm trussel mot regnskogene. Bedriften deres, Revive Eco, har mottatt utviklingsstøtte fra Zero Waste Scotland.

Kilder: Norsk Kaffeinformasjon, Coffe & Health, Forbrukerrådet, Friele, Evergood, Green World
Foto: iStock