Wittusen & Jensen på 1910-tallet

Første del av det 20. århundret var preget av både jobbetid og krisetid. På 1910-tallet kom Wittusen & Jensen seg gjennom både en verdenskrig og en global pandemi.

Etter unionsoppløsningen i 1905 tok næringslivet i Kristiania seg godt opp. Wittusen & Jensen vokste også og tok over større og større deler av lokalene i Kirkegaten 20.

I 1910 ble Paul H. Jensens gamle venn og skolekamerat, Harald Michelsen, ansatt som kontorsjef i Wittusen & Jensen. Hans samlende hånd og lojalitet ble viktig for bedriften. Han ble i stillingen helt til 1952, da han fylte 80 år.

KONTORSJEF: Harald Michelsen var en viktig person i Wittusen & Jensen i mange år.

Løsbladsystem og grafiske kunstverk

I 1910 introduserte Wittusen & Jensen det første løsbladsystem i Norge. Kalamazoo bokholderipermer skulle etter hvert avløse de innbundne protokoller, og var et nytt fremskritt i tidens databehandling.

Det ble også lagt stor vekt på det kunstneriske uttrykket ved begynnelsen av det 20. århundre, noe trykksakene under viser.

FORSEGGJORTE TRYKKSAKER: Grafiske kunstverk fra en fordums tid.

Ved grunnlovsjubileet i 1914 bidro Wittusen & Jensen med blant annet å gi ut et billedverk om Kristiania Havn.

KRISTIANIA HAVN: Akershus festning i 1914. Foto: Anders Beer Wilse. Oslo Museum, Byhistorisk samling. Lisens: CC

Første verdenskrig

Mellom 1914 og 1918 raste første verdenskrig ute i Europa. I det nøytrale Norge var det dyrtid, knapphet og rasjonering på en rekke matvarer, boligknapphet og brenselskrise, streiker, arbeidsnedleggelser og demonstrasjoner.

Verdenskrigen førte med seg både varemangel og jobbetid. Wittusen & Jensen hadde blant annet spesialisert seg på å trykke aksjebrev, og nøyet seg med det i stedet for å spekulere i aksjer.

Spanskesyken

På toppen av dette kom spanskesyken i 1918. Spanskesyken var en influensapandemi, ikke ulik dagens koronapandemi, som smittet minst en tredjedel av jordas befolkning. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde på verdensbasis, det vil si flere enn antall døde under første og andre verdenskrig til sammen. Til sammenligning døde rundt 16 millioner som følge av krigshandlingene under første verdenskrig.

Den høye dødeligheten skyldes delvis at man i 1918 manglet effektive legemidler og ikke kunne like mye om smittevern og hygiene og renhold som i dag, og at influensaen ledet til alvorlige følgesykdommer. Krigen førte dessuten til at befolkningen var mer eksponert for smitte og mer sårbare for alvorlige sykdommer. På grunn av krigen slet mange land med mangel på en rekke matvarer, og tilgjengeligheten på sivil helsehjelp var dårlig fordi mange leger og sykepleiere var stasjonert ved fronten.

Man vet ikke sikkert hvor epidemien oppsto, men det var sannsynligvis ikke i Spania. Mens de krigførende landene ville skjule at det var brutt ut en alvorlig, smittsom sykdom, var det større åpenhet i det nøytrale Spania, dermed ble den kjent som «den spanske syke». Influensaen kom i flere bølger og herjet helt frem til slutten av 1920. Spanskesyken regnes som den verste influensaepidemien i historien.

I Norge tok spanskesyken rundt 15.000 liv, som følge av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner. Pandemien smittet ca. 1,2 millioner nordmenn, noe som tilsvarer omtrent 45% av Norges befolkning på den tiden. De første tilfellene av spanskesyke i Kristiania skal ha oppstått i juni 1918, og kom trolig sjøveien fra Storbritannia. Spanskesyken rammet hardere i fattigere områder av byen enn i mer velstående. Det var betydelig høyere dødelighet blant arbeiderklassen enn det var i middelklassen og borgerskapet.

Eierskifte

Også Wittusen & Jensen fikk kjenne pandemien på kroppen. Bedriftens andre gründer, Paul H. Jensen, døde som følge av spanskesyken i 1918, bare 44 år gammel.

Ved Paul H. Jensens død overtok hans kone, Karen Bordewick Jensen, som forretningens sjef, med Harald Michelsen som sin sterke støtte.

Paul H. Jensen etterlot seg to døtre og tre sønner. Den eldste sønnen, Rolf Bordewick Jensen, ble i 1919 sendt til Tyskland for å lære handel og forretningsliv. Den nest eldste sønnen, Odd Jensen, begynte i boktrykkerlære og gikk senere på grafisk høyskole i Leipzig, før han praktiserte i USA. Den yngste sønnen, Leif Jensen, gikk i handelslære i Kristiania og England.

Kilder: Store norske leksikon, Store medisinske leksikon, Oslo byarkiv, Norgeshistorie