Wittusen & Jensen på 1930-tallet
Utover 1930-tallet var Oslo en by på vei oppover. Også Wittusen & Jensen vokste til å bli en av byens ledende bedrifter i kontormarkedet.
I 1931 hadde 2. generasjon Jensen definitivt tatt over ledelsen av bedriften. Med boktrykker Odd Jensen som disponent og Leif Jensen som salgssjef for den nye systemavdelingen (som solgte Kalamazoo regnskaps- og lønningssystemer, og etter hvert også brannsikre skap), var bedriften på offensiven igjen.
2. GENERASJON: Salgssjef Leif Jensen og boktrykker Odd Jensen.
Den grafiske produksjonen sto i sentrum, med fokusering på reklametrykksaker. Odd Jensen var her en pionér – han lanserte uttrykket «Direkte reklame» allerede i 1932. Nye produksjonsmetoder ga gode resultater. Firefargetrykk av glimrende kvalitet ble laget, og Ludlow-systemet for sats avløste den tradisjonelle håndsatsen.
Samarbeidet med Kalamazoo i England og egen utvikling ga et gjennombrudd for gjennomskriftssystemer. Nyansatte Odd Pedersen var en kreativ person som skapte mange nye ting (han ble ansatt i 1932 og var i fast arbeid til 1985) og laget bokføringssystemer og lønningssystemer for mindre bedrifter. Triplo og Kassabok 356 var blant hans kreasjoner.
Samtidig arbeidet Wittusen & Jensen sammen med kontormaskinforhandlere med kontokort og oppbevaring for disse. Card Fast brannsikre skap ble produsert på lisens fra England, og bedriften fikk også i 1938 agenturet for Chubb verdisikring, noe som skapte nye verdier og nye mål for bedriften.
En by i ekspansjon
Oslo opplevde en oppgangstid fra «de harde 30-åra». Alt fra 1933 var byen på vei oppover. Som en aggressiv oppkomlingsby, og Norges store smeltegryte, tok byen en ny form. De store funkisblokkene begynte å dominere, og alle klaget over biltrafikken i sentrum.
Dette førte til at virksomheter ble lagt ut av bykjernen, for eksempel begynte Universitetet å flytte til Blindern for å få nok plass for ekspansjon. Oslo veltet ut over sine naturlige grenser, og så fremtiden i en sammenslutning med Aker kommune, noe som også ble en realitet etter krigen.
FROGNERSTRANDA: "Vi kan"-utstillingen på Frognerstranda i Oslo i 1938. Foto: Mittet & Co as / Oslo Museum – Oslo Museum: image no. OB.F15363a (Byhistorisk samling), via digitaltmuseum.no. Lisens: CC BY-SA 4.0
En utstilling tar form
Fra 12. mai til 18. september i 1938 ble utstillingen «Vi kan» arrangert på Filipstad i Oslo. Utstillingen ble arrangert til Oslo Håndverks- og Industriforenings 100-års jubileum, og som et symbol på at alt gikk bra etter «de harde 30-åra». Utstillingen lå langs Frognerstranda ved Frognerkilen, og hadde over én million besøkende.
På utstillingen sto Oslo frem som et moderne, dynamisk kraftsentrum, og et optimistisk bilde på det moderne samfunnet og kulturen på 1930-tallet. Det ble vist nye forbruksvarer fra oslobedrifter, og planer og arbeid i Oslo kommune ble presentert. I tillegg til næringslivets mange stands hadde kommunen en egen avdeling som viste hvordan den moderne byen tok vare på sine innbyggere.
«Vi kan»-utstillingen var en del av en bredere kampanje i mellomkrigstiden med oppfordring til å kjøpe norske varer.
Wittusen & Jensen var aktivt med på denne utstillingen. Vi flyttet deler av vårt trykkeri dit og produserte den daglige nyhetsavisen.
NORSK HÅNDVERK: Oslo kommunes største paviljong på "Vi kan"-utstillingen, med dekorasjoner av Aage Storstein. Foto: Mittet & Co as / Oslo Museum – Oslo Museum: image no. OB.F24023y (Byhistorisk samling), via digitaltmuseum.no. Lisens: CC BY-SA 4.0
En bedrift i vekst
Wittusen & Jensen var nå vokst frem til å bli en av Oslos ledende bedrifter i kontormarkedet. I 1938 overtok bedriften National Kassaregisters lokaler i Kirkegaten 20, og fikk dermed det flotte hjørnet mellom Prinsensgate og Kirkegaten – den gang senteret i Oslos forretningsliv.
Nær 90 ansatte jobbet i trykkeri, setteri, butikk, systemavdeling, administrasjon og lager i Kirkegaten 20, og vår Fiat lastevogn var for lengst byttet ut med en moderne Fargo lastebil. Med bedriftens spredning over mange forretningsområder, alle med sikte på kontorets og bedriftens behov, skapte vi selvfølgelig irritasjon hos våre konkurrenter.
En ny verdenskrig i emning
Ute i verden samlet krigsskyene seg. Et revansjelysten Tyskland tok igjen for nederlaget i 1918, fascisme og kommunisme kjempet om herredømme i mange sentrale land i Europa, og det var vel bare et tidsspørsmål om når lokket skulle åpnes igjen på Pandoras eske. Sovjet-Russland var også stabilisert og lå som en tung, hvilende bjørn i øst – ingen visste hva som kunne skje. Oslo og Norge danset og moret seg og nøt den økonomiske oppgangen, mens forsvaret ble neglisjert.
Storkrigen i 1939 berørte ikke Norge og Oslo i begynnelsen. Ubåtkrigen tok liv og og hemmet handelen med utlandet – visse matvarer ble rasjonert og man forberedte seg på mørklegging og luftangrep. Sovjets uprovoserte angrep på Finland i november 1939 var en vekker for det norske folk, og vår forsvarssky regjering oppmuntret til innsamling for å skaffe Oslo i hvert fall én luftvernkanon.
Kilder: Wikipedia, Oslo Byleksikon