Wittusen & Jensen på 1940-tallet
Oslo by var preget av en massiv tysk tilstedeværelse under andre verdenskrig. Det anslås at hver femte innbygger i hovedstaden var tysk. Som trykkeribedrift var Wittusen & Jensen sterkt engasjert i hjemmefrontens arbeid, men led både økonomiske og sivile tap på 1940-tallet.
9. april 1940 kom som et sjokk på de fleste. Også på Wittusen & Jensen, selv om familien Jensen hadde forutsett mulighetene og hadde lagt opp gode varelagre. Forretningen lå stille en stund, men man vendte seg til okkupasjonen og innstilte seg på den. Det var jo tross alt et antall ansatte som skulle ha noe å leve av.
TYSKERNE KOMMER: Morgenen 9. april 1940 utenfor Morgenbladets ekspedisjon nederst i Lille Grensen. På en plakat i vinduet står det: "Tyskerne masjerer nu inn i Oslo. De kommer Drammensveien fra Fornebo flyveplass." Foto: Oslobilder. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0 NO
Brødrene Leif og Odd Jensen var ikke særlig begeistrede for den tyske invasjonen, og var med i oppbyggingen av de første motstandsbevegelsene i 1940. Allerede i april deltok firmaets to sjefer og eiere aktivt i kampene i Valdres, før de vendte tilbake til Oslo for å slåss i det stille.
Mens bedriften utad var ytterst villig til å gjøre forretninger med okkupasjonsmakten ble skjemaer og stempler kopiert og brukt i den indre motstand.
KAMPENE I VALDRES: Ved siden av Narvik er Valdres det området i Norge hvor tyskerne opplevde størst tap i bakkekamper. Til tross for at tyskerne var i flertall. I løpet av de dagene kampene i Valdres foregikk mistet over 300 soldater livet. 46 av dem var norske. Foto: Bagn Bygdesamling/Valdresmusea. Lisens: CC BY-SA 3.0
Kvalitetstrykk
Etter at okkupasjonen var helt gjennomført 7. juni 1940 besluttet Leif og Odd å sette i gang alt som var mulig for å vise at «vel var vi slått, men vi ville komme tilbake». Dette hadde full støtte hos medarbeiderne. Leif og Odd Jensen var med i Max Manus’ første gruppe fra høsten 1940, og som trykkeribedrift var det atskillig vi kunne gjøre uten å bli tatt for det.
I begynnelsen av krigen var bedriften sterkt engasjert i hjemmefrontens arbeid ved fremstilling av krevende arbeid som falske rasjoneringskort, pass og identifikasjonspapirer. Firmaets slagord «for kvalitet» ble virkelig satt på prøve i denne tiden, men besto med glans. Under hele krigen ble ingen av dem som var utstyrt med papirer trykket hos Wittusen & Jensen avslørt!
Ved avsløringen av Max Manus’ første gruppe vinteren 1941 ble både Leif og Odd Jensen arresterte og satt seks uker på Botsfengselet, uten at det ble funnet særlige bevis.
Jøssingreir
Men Wittusen & Jensen ble tidlig betraktet som et «jøssingreir» i Oslo, og det tyske hemmelige politiet hadde fått plantet en provokatør i bedriften som holdt motparten orientert om en del av det som foregikk. 17. oktober 1941 slo Gestapo til. Av firmaets ca. 85 medarbeidere ble 23 arrestert, deriblant Leif Jensen. De ble først ført til avhør på Victoria Terrasse, som under krigen var Gestapos hovedkvarter, og deretter til celler ved hovedpolitistasjonen i Møllergaten 19. Nummer 19 ble brukt som et politisk fengsel for motstandere av det nasjonalsosialistiske styret.
Odd Jensen, som på grunn av sykdom i familien kom sent på kontoret den dagen, greide å unnslippe under dramatiske omstendigheter – først til Sverige og så til England, hvor han tjenestegjorde i de norske styrker til krigen var slutt.
Av de som ble arrestert ble omlag halvparten sluppet løs nokså snart, men 13 personer ble holdt som fanger på Grini. Av disse ble Borti Reichelt skutt på Trandum i 1944, mens de andre 12 våren 1942 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Der døde to, Herulf Holtmann og Einar Løkkeberg, mens de andre 10 til slutt ble reddet av de hvite bussene og kom hjem til Norge i mai/juni 1945. De fleste var nokså medtatte etter oppholdet, særlig Leif Jensen, men de tok opp sitt arbeid igjen. De er nå alle borte – den siste var Odd Pedersen.
20 år senere delte Odd Pedersen og Bjarne Johnsen sine opplevelser fra arrestasjonen 17. oktober 1941 og tiden på Grini fangeleir. Deres hjerteskjærende historier kan du lese her.
MINNETAVLE: Hvert år på datoen 17. oktober hedrer vi våre medarbeidere som ga sitt liv i kampen for frihet.
Under krigen tok den gamle kontorsjefen Harald Michelsen igjen over den daglige ledelsen av bedriften, supplert av de familiemedlemmene som ikke var involvert i krigshandlinger eller satt i fangenskap. Han var den gang 70 år, og var blant dem som hadde vært på Grini et par måneder. Han greide å berge bedriften gjennom krigsårene. Han organiserte støtte til de familiene som hadde sine i Sachsenhausen eller andre steder, og holdt alt sammen til freden kom i 1945, og Leif og Odd Jensen var tilbake.
Fredstid og importadel
Norge i 1945 var i en festrus, men med få eiendeler. Fra Wittusen & Jensens gamle samarbeidspartner Kalamazoo Ltd. i Birmingham fikk vi kanskje vårt mest verdifulle bidrag – et royaltybeløp på kr. 300.000,- som var avsatt på grunn av lisensproduksjon av brannsikre oppbevaringsskap under krigen, og som nå ble stilt til vår disposisjon igjen. I motsetning til en del andre norske bedrifter var vi gått fattig ut av okkupasjonen.
Det var sterke restriksjoner på import, og importlisenser var forbeholdt «importadelen». Wittusen & Jensen hadde sine kvoter, men var også avhengig av å bruke hodet for å få lov til å importere det man trengte.
I årene etter krigen ble offset lansert på trykksiden i Norge. Wittusen & Jensen var også her blant de første til å ta teknikken i bruk. Samtidig ble vårt bokbinderi utvidet. Aksje- og museumsprotokoller, samt såkalt kunstbind var blant våre store salgsartikler.
PRINSENS GATE: Eksteriøret i Prinsens gate i maidagene 1945. Folk hadde samlet seg omkring et vindu der de overlevende fra Tyskland takker for Danskehjelpen. Danskehjelpen er en av de største humanitære aksjoner i dansk historie. Mer en 42 millioner danske 1945-kroner kom inn. Pengene ble samlet inn fra alle samfunnslag i Danmark og ble brukt til å kjøpe mat, som ble sendt til Norge.
Familieoppgjør
En familiebedrift med fem arvinger kunne ikke helt unngå familieproblemer. Dette løste seg i 1947 da Rolf Bordewick Jensen fikk overdratt butikken i Kirkegaten 20. To søstre og en mor ble løst ut, og Leif og Odd Jensen kunne starte på gjenoppbyggingen av bedriften og landet med frie tøyler.
Som en følge av familieoppgjøret var detaljforretningen skilt ut. I stedet etablerte man fra 1949 en liten engrosforretning for kontormateriell.